lørdag 25. juli 2009
the way we were
tirsdag 7. juli 2009
vil te bergen, vil te bergen
Bergen er byen jeg tror må ha de rareste fargene på hus og vegger. Der jeg bor har vi brune, grå, svarte og røde hus. Men ikke i Bergen, nei. Der går de for knæsj gul, oransje og rosa! Jeg liker'e!
På Egon på fredag. Turid, Maria, Sissel, Sylvia, Maren og meg.
Maria, min søte venn med fotoskills, har tatt alle bildene! :)
fredag 26. juni 2009
happy birthday cupcakes
lazy days
Så langt i ferien har jeg syklet, slikket sol, grillet, og vært med verdens herligste. Jeg har også komt veldig nært diverse småkryp. Veps, mygg og møll ser ut til å elske meg. Jeg har fått mitt aller første vepsestikk, noe som var veldig dramatisk! Haha. Jeg skrek, og Turid sprang for livet
i stedet for å hjelpe meg, den lille frekkasen! Jeg har også fått en hel klase med myggstikk på de merkeligste plasser. Hva er egentlig poenget med slike ekle kryp? Kan noen fortelle meg det? Men ellers er alt toppers!
I dag har jeg tatt litt bilder. Tenkte jeg skulle dele dem. Men først en liten advarsel: Jeg er ikke noe flink til å ta bilder. Overhodet. Jeg vet så vidt hvordan jeg skal skru på kameraet, og har ikke peiling på hvordan jeg skal bruke de derren fancy effektene. Så de er veldig amatørmessige. Og da mener jeg veldig. Men her er de nå :))
Først dagens antrekk. Dette her er yndlingsgenseren min. Den er så herlig! Og så matcher den nesten bikinien min. Nice nice. Og så har jeg fått meg ny bukse. Lyse bukser = sommer. Har også blitt sommerbrun som aldri før :-D Også veldig herlig. ^^
mandag 22. juni 2009
kokk uten kokkekunster = gryterett uten kjøttdeig. nam!
fredag 19. juni 2009
lørdag 13. juni 2009
what to do?
fredag 12. juni 2009
i did it
Rektor: "Og da var det Vg1. I geografi, fra 1a, Cecilie, ...".
Faen i helvete. Æsjæsjæsj.
Så nå må jeg gro "forhold som bestemmer vær- og klimaforholdene i Norge" frem til tirsdag. Mens alle vennene mine er ute og har det kos.
For tror du de kom opp? Nei, det er klart de ikke gjorde det. Bare meg, vettø. Great.

Slenger med et bilde av min kjære følgesvenn de neste dagene. Beautyful. På tirsdag brenner jeg deg, darling.
tirsdag 9. juni 2009
this is how summer should be..

.. and this is how my summer will be. Definitivt.
Sol, grønt gress, glade venner og fremmede, sommerkjoler, gladiatorsandaler, og et kamera til å fange og forevige alt sammen. Ah.
Da var det bare å vente til fredag var overstått, se hva jeg kommer opp i. Jeg vet jeg er en av de 20 % som kommer opp. Jeg bare vet det. Men da får jeg det overstått, så begynner sommeren for fullt. Virkelig. Da skal jeg være ute til klokken fem hver natt, sove til klokken 12, og kjøre samme prosedyre. Pluss litt jobbing innimellom da selvfølgelig. Det blir utrolig bra.
Forresten. Jeg har brukt veldig mye tid på tegningen ovenfor. Seriøst. Sånn ca. to timer, minst. Og det er det beste jeg klarer. Noe sier meg at jeg ikke bør begynne på University of the Arts i London likevel.
mandag 8. juni 2009
gio vanny wilson ivan gunther nilsen thomas o'malley in my heart
søndag 7. juni 2009
the pen is the tounge of the mind
Teksten under skrev jeg på en heldag i norsk i år :) Oppgaven var å skrive en novelle som foregikk i en ørken. Ble ikke så veldig novelleaktig, men pyttsann.
Som en struts
Jeg ligger med hode i sanden, håper at ingen vil se meg. Prøver å begrave meg selv, prøver å ikke vise igjen. Hvorfor er du her ikke når jeg trenger deg? Munnen min føles som sand, helt tørr, men det kan jo godt være den er fylt av sand også. Jeg er tørst. Jeg prøver å forestille meg smaken av en frisk sitronlimonade. Eller en iskald cola. Det frister. Hvor er brusautomatene når man trenger dem? De er overalt når du ikke har lyst på brus, eller når du er pengelens. Det er varmt. T-skjorta mi brenner seg fast til ryggen. Leggene mine blir mer og mer svidd, det kjenner jeg. Jeg kommer nok snart til å se ut som en gående hummer. Det eneste som er forsvarlig avkjølt er hodet mitt som ligger under sanden. Jeg trekker det opp. Ser rundt meg. Ørken så langt øye kan se. Hete så langt øye kan se. Tørke så langt øye kan se. Det eneste av vann i nærheten er tårene som renner ut øynene mine, men de er så salte at jeg ikke klarer å svelge dem en gang. De bare etterlater seg en bitter smak i munnen min. De er ikke i det hele tatt som en iskald cola. Jeg kjenner følelsen nå. Den velkjente følelsen av frustrasjon, angst og maktløshet. Hvorfor er du her ikke når jeg trenger deg? Jeg ser en liten prikk langt borte, som kommer nærmere og nærmere. Det ser ut som et menneske. Jeg hallusinerer nok, jeg gjør jo ofte det. Et menneske, her? Her ute i ørkenen? Nei, det er nok bare hodet mitt som spiller et av sine sedvanlige triks på meg. Jeg blunker, prøver å få prikken til å forsvinne. Men det gjør den ikke. Jeg blunker igjen, hardere, men den forsvinner ikke. Den blir bare sterkere og sterkere, større og større. Jeg blunker febrilsk, men den forsvinner ikke. Er det et menneske? Jeg blunker hardere og hardere. Fortere og fortere. Det forsvinner ikke, og når det kommer nærmere ser jeg det. En nærmest trampende gange, et par brune øyne, en stykk skjev nese, og et lurt smil. Det er deg.
Du står og ser på meg, lurer på om du skal sette deg. Jeg vet at du ikke liker sand. Det er overalt når det først er der, sier du alltid. I sokker, i oppbretten på buksa, i undertøyet. Overalt. Men du setter deg ned sammen med meg. Jeg smiler. Husker nesten ikke hvordan, men klarer det. Det føles godt. Du tar varsomt hånden min, kysser den lett og vått. Jeg lurer på hvordan du greier det, hvor du tar vannet fra. Du ser på meg med de brune øynene dine. Intenst og søkende, som om du ser etter noe mer. Men det er ikke noe mer. Det bør du av alle vite. Du smiler fortsatt det lure smilet ditt, og avslører noen hvite tenner innenfor. Smilet ditt tenner en gnist i meg, en viktig gnist. Jeg trenger det. Jeg avhenger av det. Jeg føler meg trygg. Som om noe vondt aldri vil skje igjen. Noe jeg håper at det ikke gjør. Jeg føler meg elsket. Som om du vil elske meg for alltid. Noe jeg håper du vil gjøre. Men jeg vet ikke sikkert. Det gjør jeg aldri. Nå ser du på meg igjen, på den søkende og intense måten. Det ligner ikke deg. Du pleier alltid å være den som tilgir, den som ikke sier noe mer om saken, selv om du føler en trang til å gjøre det. Du reiser deg opp. Jeg ser spørrende på deg, forstår ikke hva som skjer. Du skal vel ikke gå, alt? Men du slipper hånden min, og begynner å gå bakover. Du tramper nærmest. Det lure smilet er som klistret rundt munnen din. Du forsvinner mer og mer. Går lenger og lenger bakover. Blir mindre og mindre. Jeg klarer så vidt å skjelne at du er et menneske. Kanskje er du det ikke. Til slutt er du som en liten prikk, langt unna. Jeg blunker, og du er borte.
Jeg ligger med hodet begravd i sanden, som en struts. Livredd for at noen skal finne meg, men lite gjemt. Feig. Og tørst. Utrolig tørst. Jeg prøver å svelge tårene som renner fra øynene mine, men det går ikke. De er for salte. For sårbare. For bitre. Kroppen min er lammet, fylt av frustrasjon, angst og maktløshet. Hvorfor er du her ikke når jeg trenger deg?

lørdag 6. juni 2009
oh, those summer nights
Har ikke blogget siden i vinter, og myyye har skjedd siden sist;
Punkt en: Maren, my darling, fant ut at hun måtte flytte til Singapore neste år, for at hennes far ikke skulle måtte reise til andre siden av jorden hver eneste gang han skulle drive buisness. Vi var knust, oppløst i tårer, og you name it, helt til finanskrisen satt en stopper for planene, og vi fikk beholde den lille apekatten vår på riktigside av kloden. Jeg liker finanskrisen, jeg.
Punkt to: Jeg har fått ny jobb! Så nå har jeg to jobber. Og kommer til å bli kjempe rik. Hehehe.
Punkt tre: Det er blitt sommer! Jeg har sommerferie! Eller, i hvert fall frem til den 12., da vi må tilbake å se om vi kommer opp i muntlig eksamen. Krysser alle fingrer og håper at vi ikke kommer opp i noe, men vi kommer nok sannsynligvis opp i naturfag. Mest sannsynlig i bioteknologi. Da kommer jeg til å stryke, noe som ville vært helt helmaks.
Okei, det hadde ikke skjedd så mye siden sist. Jeg kommer i hvert fall ikke på noe mer av interesse. Da kan jeg jo legge ut litt bilder fra sommerferien så langt! :)
Cecilie, Maria og Ida soler seg en hel dag i strekk:
Ida og meg :)
Maria og meg.
Jordbær <3
Ida, meg og Maria :)
Grilling overalt:
Maria :)
Maria og meg :) <3
onsdag 11. mars 2009
sol ute, sol inne
Hun er et eneste stort smil hele tiden, og sier alltid noe morsomt eller forteller noe som gjør alle glade. Hun er utrooolig pen. Sissel sa at hun trodde at Sol ville vært den første som ble brukt i den avlingen av folk som Hitler hadde, avlingen av bare de høye, blonde, pene og blåøyde. Og det hadde hun nok ganske sikkert ;-D
Glad i deg, lille venn <3

jeg tror jeg brekker meg
Glad i deg, kjære <3

Se, hvor ufattelig søt hun er! ^^
heddusss <3
Hun går også på musikklinjen, hvor hun synger, spiller gitar og piano. Hovedinstrumentet hennes er sang, og hun har en nydelig, særegen stemme.
Hedda er også sykt pen, men fordi hun kommer til å kvele meg hvis jeg legger ut et bilde av henne, så kan jeg dessverre ikke bevise det for dere.
Men, jeg er utrolig glad i deg også, lille venn <33
miamaria <3
Hun elsker konserter, og hver gang det er en konsert i nærheten, er hun den første som drar oss med.
Maria burde egentlig vært modell, men siden hun fornekter dette, så kommer nok ikke det til å skje med det første. Men jeg gir ikke opp håpet for det om.
Jeg har kjent henne også i alle år, men ble først ordentelig kjent med henne om sommeren før åttende. Da sov vi på trampolinen, syklet til Ryvarden, og badet på Hagland sammen.
Jeg er ufattelig glad i denne jenta <3

Se her har dere min kjære modell ^^ <3
sissel <3
Hun er fotballgal, smart, musikalsk, søt, morsom, og så videre, og så videre.
Hun vet alltid hva hun skal si for å få deg i bedre humør, og har alltid et godt råd på lager.
Jeg har egentlig kjent henne sånn cirka hele livet, men det var først på ungdomsskolen vi begynte å være i lag, alle sammen. Hun er tvillingen til Turid. Det kan være til stress, siden jeg sitter i mellom dem på skolen, og av og til krangler de så busta fyker(og med av og til mener jeg HVER FORBANNA DAG, hehe).
Også Sissel er jeg utrolig glad i <3

Sissel er, som dere ser, også ufattelig pen, men tenkte det ble litt kjedelig å skrive det samme om alle.
vims <3
Hun er kanskje den morsomste personen jeg kjenner. Jeg sitter på siden av henne hver dag på skolen, og magemusklene får trimmet seg ganske så heftig. Hun er alltid offer for spøker, men hun er såpass selvironisk at det bryr henne fint lite. Hun er en av de søteste personene jeg vet om, med de fineste blå øynene, og stooooore lepper. Mehehe.
Hun er veldig kreativ, og kommer sikkert til å bli en veldig dyktig kunstner en dag. Eller idrettsmann. Eller hva som helst egentlig.
Uansett, jeg er utrolig glad i min lille Turid <3

Turid og meg på bowling med jentene i klassen tidligere i år <33
ida <3
Da kan jeg jo starte med min aller beste vennine i hele verden, nemlig Ida. Hun er også seksten år, snill og god mot alle, og som regel utrolig morsom(med det mener jeg at hun av og til kan ha en helt balle humor). Hun er veldig pen, noe som også broren min og vennene hans synes. Hun er en hestejente og snowboardgirl(selvom hun står på slalåm nå), og egentlig alle andre ekstremsporter ;-) Hun er ikke redd for en dritt, og drar meg ofte med opp i hoggormfylte skoger for å plukke blåbær eller lignende.
Jeg møtte henne for første gang da jeg var tre år. Vi holdt på å bygge hus der vi bor nå, samme plass som Ida bodde og bor. Jeg og mamma var på besøk hos snekkerne, hun kom opp og ringte på døra, og spurte om vi skulle "følle". Siden det har vi vært bestevenner. Vi har vokst opp sammen, og vært ute på utallige eventyr.

Denne jenta er jeg utroooolig glad i, ei jeg aldri tror jeg kunne ha klart meg uten <33
maren raren <3
Dette sa da min søte Maren til meg i dag. Så okei, jeg kan vel alltids blogge om deg ;-D
Maren er seksten år, høylytt og veldig lite sjenert. Hun blir kjent med nye mennesker på null komma null, og er som regel blid og glad(og med det mener jeg at hun kan være som Hitler selv dersom hun har en dårlig dag, ikke vondt ment darling^^). Hun elsker nesten alt som er rosa, og går daglig rundt i en sjokkrosa Norrønajakke. Hun har blondt hår og store, blå øyne. Hun er en av de peneste jentene jeg vet om.
Jeg har kjent denne søte jenta siden jeg var kanskje tre eller fire år. I femte, sjette og sjuende var vi helt uatskikkelige. Jeg trodde aldri jeg kom til å overleve når hun reiste på ferie, hihi.. ^^ Jeg klarte meg absolutt ikke uten deg, lille venn, og det gjør jeg ikke nå heller ^^ Hun er en fantastisk person, morsom og uhøytidlig, som jeg er utrolig glad i <3

Så her er hun da, Maren raren <3 Hun blogger også, på http://marenbirk.blogg.no
torsdag 19. februar 2009
onsdag 18. februar 2009
hunter
closet

min nye, vaaakre topp

Isn't she a beauty? Og ja, den er like jævlig som den ser ut som x) Den har dalmatinerflekker oppe og nede, med en helt hvit flate på magen. I tillegg er det tegnet en sløyfe på som en bh. Da jeg skulle vise den til pappa i går, sa han først før han fikk sett den helt: "Å, men den var jo ikke så verst!", før han brøt sammen i latter da han så den. Og så viste jeg den til Turid, Ragnhild og Maria, og de også holdt på å le seg ihjel x)
Men jeg er selvfølgelig glad for at hun kjøpte gave til meg! :D Hun kjøpte også Hunter-støvler til meg og henne, så nå labber jeg rundt i dem. Jeg elsker dem ^^
tirsdag 17. februar 2009
sabla flotte jenter
mandag 16. februar 2009
bergen, i love you





Bilder som Maria tok da jeg, Maria og Hedda hadde en liten jentetur til Bergen en gang i oktober (: <3 Klem ^^
the golden age
